Goldberg 2012 Svein Henrik Giske

[EN]The first time I heard Bach's Goldberg Variations was in the movie Silence of the lambs, in the early 1990s. I noticed the beautiful background music in one of the scenes, but at that time I didn't know what it was. A few years later, when I was studiying at the Grieg Academy, I got to know the entire piece. For me, this is a piece of music which I can listen to countless times. I think it sounds as fresh today as it did more than 15 years ago and it never ceases to inspire me.

Both Bach's composition and Glenn Gould's famous 1955 recording (which was the first one I heard) still makes a great impression on me. Before Gould recorded it at age 22, it wasn't a highly ranked piece amongst pianists and Bach was by many viewed as a bit old-fashioned. The young Canadian turned all this around. He managed to portray Bach in a reformed way, producing fine nuances in phrasing and making the many layers in Bach's music more transparent than anyone before him. Thus he plunged both himself and Bach (back) onto the international music scene.

When The Norwegian Band Federation (NMF) asked me to write the test piece for NM in 2012, it was only natural for me to use the Goldberg Variations as a starting point and inspiration for my work.

Since I was a teenager at NMF's summer courses in the mid eighties I've always listened to many different styles of music. Growing up in Sunnmøre with the Brazz Brothers as teachers and mentors, jazz-, pop/rock- and folk music were early on a natural part of my musical background. I also have my classical education from the Grieg Academy on trumpet. As the title of my piece implies, I've wanted to bring Bach to the present and put his music into various modern musical landscapes. I think you can bring about a special kind of energy when music from different genres are mixed and I've tried to do this by mixing Bach with artists and musical styles from the present.

In Goldberg 2012, the music is often constructed by several layers, which in a way are living parallel musical lives. They are seemingly moving or floating freely, almost unaware of each other, but bound together by the same basic pulse. The rythms, however, are often notated on a different rythmic subdivision level than the usual 8th- or 16th note levels.
By doing this, I hope to achieve transparent sounds that rythmically are perceived as more free and detached from each other.

In large sections of the piece, pop/jazz is fusioned with elements from Bach.
I guess you could have this little scene as a synopsis for the piece: picture a group of musicians meeting; some are classical performers, some are jazz. They start to improvise together, each in their own voice or musical dialect and I'm sort of in the middle, trying to write down what they are playing. This is what I feel much of Goldberg 2012 is about.

The foundation of the piece, in addition to Bach and references from pop/jazz music, lies also in my own material. This material, basically two chords, is heard in it's purest form in the 1st movement.
I use these chords to create scales, new chords and different motifs which contribute to blend together the different moods of the piece.

It has not been my intention to copy Bach's form (theme and 30 variations), but rather to use the bits and pieces that I like the most as an inspiration for my own variations.

The 1st movement, Aria 2, is for my 3rd son, Olav, who was born on the 21st of April 2011,
and the 5th movement, From long ago, is dedicated to the memory of my father, Svein J. Giske, who passed away on the 6th of June 2011.

-Svein H. Giske, January 2012-

[NO]Første gang jeg hørte Aria fra Bachs Goldberg-variasjoner var i filmen Nattsvermeren en gang på tidlig -90 tall. Jeg la merke til den vakre bakrgunnsmusikken i en av scenene, men visste ikke på det tidspunktet hvilket stykke det dreide seg om. Senere, under studietiden på trompet ved Griegakademiet, lærte jeg hele verket å kjenne. For meg er dette et stykke musikk som jeg stadig oppdager nye ting i, som inspirerer meg og som jeg aldri blir lei av å lytte til.

Både Bachs komposisjon og Glenn Goulds berømte innspilling fra 1955 (som var den første jeg hørte) gjør fortsatt stort inntrykk på meg. Før Glenn Gould som 22-åring spilte inn dette verket var det ikke spesielt kjent i klaverlitteraturen, og Bach ble av mange sett på som litt arkaisk og tung. Den unge og enormt talentfulle kanadieren snudde om på alt dette. Han klarte å få frem linjer og nyanser i Bachs musikk som ingen andre hadde gjort før ham, og satte dermed både seg selv og Bach ettertrykkelig på det musikalske verdenskartet. Da NMF for en tid tilbake spurte meg om å skrive pliktnummer til NM i 2012, ble det derfor naturlig for meg å ta utgangspunkt i noe av den musikken som står meg aller nærmest, nemlig Goldberg-variasjonene.

Helt siden NMFs sommerkurs i Ørsta på -80 tallet har jeg likt å lytte til svært forskjellige typer musikk. Oppveksten på Sunnmøre med Brazz Brothers som lærere og inspiratorer har gjort både jazz, pop/rock og folkemusikk til en naturlig del av min musikalske bakgrunn i tillegg til den klassiske utdannelsen ved Griegakademiet. Som tittelen antyder ønsker jeg å ta med Bach og hans variasjoner inn i vår tid og kle dem opp i nye musikalske drakter ved nettopp å blande flere av disse sjangrene. Jeg mener det kan oppstå en helt spesiell energi når man blander forskjellige stilarter og uttrykk.

I Goldberg 2012 er musikken ofte delt inn i flere sjikt som på en måte lever sine parallelle musikalske liv. De er bundet sammen av en felles grunnpuls, men skilt fra hverandre ved å notere rytmene på en mer flytende måte som ikke er forankret i vanlig underdeling på 8-dels eller 16-dels nivå. Med dette ønsker jeg å oppnå transparente klanger som rytmisk sett oppfattes friere og mer løsrevet fra hverandre.
I store deler av verket fusjoneres det klassiske uttrykket med elementer fra jazz/rytmisk musikk. Man kan tenke seg et møte mellom flere musikere, noen med klassisk- og andre med jazz-bakgrunn, som improviserer sammen med hver sine dialekter. Et slikt møte, hvor jeg er en slags referent, er det mye av dette stykket handler om for meg.

I tillegg til Bach og andre referanser fra pop/jazz, har jeg brukt mitt eget råmateriale som består av to akkorder som høres i sin reneste form i 1. satsen. Jeg bruker disse akkordene blant annet til å lage skalaer, nye akkorder og forskjellige motiv som er med på å binde sammen de forskjellige uttrykkene i stykket.

Det har ikke vært meningen å legge Bachs storform (tema med 30 variasjoner) til grunn for mitt verk, men snarere å la meg inspirere av hans musikk og bruke de bitene jeg liker best som ingredienser i mine egne variasjoner.

1. sats, Aria 2, er dedikert til min tredje sønn, Olav, som ble født 21. april 2011,
og 5. sats, From long ago, er til minne om min far, Svein J. Giske, som gikk bort 6. juni 2011.

-Svein H. Giske, januar 2012-